warlight - the bloodchronicles

ettersom jeg har skrytt mye av de tingene jeg har kjøpt den siste tiden syntes jeg det var på tide å balansere bildet av meg som en altfor positiv type som bare smisker med dealerne sine:
jeg sliter litt med warlight!
ok, noen av riffene er kule, men der stopper det for meg.
noe av det som satte meg skikkelig ut var at jeg satt og kikka på tekstene mens jeg hørte første gang (det er ikke alltid jeg gjør det, kanskje det var urettferdig gjort mot de), likte virkelig ikke det jeg leste. ikke det at jeg hadde noe i mot det de mente, de var bare dårlige (dette er naturligvis bare min personlige mening). satt også med følelsen at jeg har hørt dette bedre en eller annen gang?
ikke meninga å ødelegge salget for musikkapoteket, men det blir vel kanskje litt diskusjoner av dette? kanskje jeg ombestemmer meg etter å ha hørt noen ganger til, hvem vet? akkurat nå er jeg bare litt skuffa over plata...

Bortsett fra at de ikke kan engelsk, er tekstene som de skal være i garasjepunk: Rett frem, uten poetisk tullballeri

smak og behag, med andre ord!

haha! jeg venta bevisst her for å se hva folk sa. her kommer fasiten (ja særlig).
Sven sa det godt nok ang. tekstene.

For meg så blir Warlight på en måte ikke noe nytt, men de leverer en blanding av hårdrock og punk levert med en god dose blues skalaer på toppen, som bare blåser huet av meg iaffal. når setter på den plata.... jeg begynenr bare å le. Det er så mye trøkk, det er så intenst. Og midt i all intensiteten så kommer refrengene som ofte er skikkelig vorspiel-feelgood-brawlish. Blir full av peppeppepp og solskinn i sjela mi! Y ^^ Y

ikke veldig elegant formulert, but there you have it

en parantes på dårlige tekster. Metallica, på låta St. Anger, har en bro med en tekst som ikke ligner grisen. Metallica kommer seg som regel ikke unna med ett rett frem budskap, selv om noe av det eldre kunne gjort det, så er det ikke den linja de legger seg på. anyhew, teksten går som så, tenker først og fremst på første linja :

And I want my anger to be healthy

And I want my anger just for me

And I need my anger not to control

And I want my anger to be me

And I need to set my anger free


Trodde jeg skulle dø når jeg hørte den. Låta er frekk som fy, men den delen der ass. teksten ligger på barneskolekvalitet.

er egentlig ikke alltid så veldig opptatt av tekster. musikken kommer i første rekke, en god tekst er bonus. men noen ganger funker det bare ikke, var ikke stor poesi av metallica der, nei. selv om det kanskje er smak og behag som styrer. kanskje noen virkelig er blitt "berørt" av denne teksten også?

men tilbake til tema: kommer sikkert til å høre mer på warlight så hvis jeg ombestemmer meg så skal jeg si i fra!

St.Anger var litt rar all around men da jeg ble vant til skarptromma ble jeg faktisk ganske imponert. Men Warlight ja, de har liksom fanget selve sjelen til garasjepunken; der Silver prøvde å bli halveis mainstream etterhvert tar Warlight den helt ut i både tekstene og musikken. Legg også merke til bruken av semikolon i forrige setning De har som Ole sa de ølglass(evt. vannglass)svingende refrengene som bare whooooaaaaaaa oi!oi!oi! lizzm, og har egentlig innmari skarpe vers også. De utfordrer kanskje ikke øret like mye som f.eks Neil Morse eller alle de jazzgutta som Øyvind liker, og det synes jeg er helt greit. Av og til trenger man bare å gå på konsert, svette av seg singleten og komme hjem full av båmerker, for det er nok på konsert Warlight gjør seg aller best.

Når det er sagt, har jeg ingenting imot jazz altså. Bare så det er sagt Øyvind:)